Ja, da var første søndag i advent lagt bak oss. I morgen er det første desember.
Det er snart jul, og jeg har tatt fram sjustaken, adventsstaken, telysstjerna mi og pynta med lilla på stua (og bittelitt rødt på kjøkkenet).
Førjulstida er nydelig. Jeg elsker å se at folk pynter litt i adventsiden, og det er like morsomt å se hvert år siden jeg de siste 4 årene har fått se ulike deler av Trondheimsbefolkningens pyntevaner. Først Jakobsli, så Rosenborg, nå Lade.
Jeg sukket og smilte da jeg i dag så et enkelt belyst tre i en søt liten hage. Jeg “nååååh”-et da jeg så et hus med røde lamper og røde gardiner, samt rød stjerne i vinduet. Jeg “ææææææhhhhhhjæææælp”-et da jeg så den nedre delen av en firmannsbolig ihjeldekorert med røde og grønne blinkende lys, nisser og reinsdyr, samt en sjustake i alle fire vinduene mot gata….
“Du blir som du omgås” sies det av noen. “Du blir farget av det miljøet du vokser opp i” sies det av de lærde. “Det e som å hør mor di” sier andre….
Jeg er nok blitt slik som min mor. Jeg takler ikke å se hus nedlasset med pynt, blinkende lys og grelle farger. Jeg har mareritt om førjulstida en gang på 90tallet da jeg overnattet hos mine faddere og lå hele natten å hørte på naboens julelys som blinket i takt med de 3 julesangene som ble spillt på repeat. Lysene skiftet farge mellom grønt, rødt og blått, og sangene Bjelleklang, glade jul og rudolf er rød på nesen spillt med en grusom elektronisk lyd gir meg kalde gufs nedover ryggen den dag i dag.
Ja, førjulstida er ei trivelig tid. Pynting er en fin ting, men alle gode ting er ikke femhundre pynteting på samme vegg!

1 kommentar
Publisert i Seriøse saker | Merkelapper:JUL